Det er ikke smør alt som smelter
Da jeg i dag skulle ut og kjøpe en pakke smør til familiens husholdning, så jeg at smørhyllene var tomme - i flere butikker. Riktignok påstås det at produksjonen er 70 % av det beregnede forbruk, men de 70 prosentene er åpenbart hamstret inn av de mer hysteriske som er redd for ikke å få smør på brødet - og i kakene - til jul. Ja ja, dem om det.
Det pussige her er jo at TINE - et av de norske landbruksmonopolene - tydeligvis ikke har klart å forutse smørsalget og derfor ikke har lagt an produksjonen etter salget. Slikt kan en monopolist gjerne gjøre, her kan ikke kundene gå til konkurrentene, i alle fall ikke uten å ta en tur til Hirtshals....
Det er ikke første gang TINE er fremme i media på en uheldig måte. Og når det antydes at årsaken er at det er kommet inn mindre melk til meieriene enn forutsatt, synes jeg det blir mer og mer vanskelig å forstå. Det er vel ingen ting som er så gjennomregulert som melkeproduksjonen, med melkekvoter og alt det der. Landbruksministeren har gitt uttrykk for at dette liker han ikke. Men hans velgere - liker de det?
Kan hende det hadde vært en fordel å gjøre noen tiltak her. Først de enkle: Skift ut de ansvarlige i TINE, og skift eventuelt også ut landbruksministeren. Åpn opp for ekstraordinær (tollfri) imort av smør fra Danmark, de har nydelig smør å by på. Litt mer komplisert er det neste tiltaket: La oss bli ferdige med TINEs tilnærmede monopolsituasjon! Slikt hører ingen steds hjemme lenger.
Og jeg? Jo da, jeg fikk smør på Rema 1000.